Underskinner: Hva er problemet ?

Artikkel oppdatert 14. juni

Vegdirektøren har ennå ikke svart på MCTAs henvendelse angående den nesten totale mangelen på underskinner langs norske veier. MC-vennlige underskinner finnes pr i dag på noen få såkalte «nullvisjons-strekninger» som ble etablert på 2010-tallet, men er utover dette hovedsakelig å finne på enkelte veistrekninger i gamle Telemark og Buskerud fylker. De siste årene er det ikke montert underskinner noe sted, selv om det er foretatt omfattende utbedringer og ny-etableringer av ordinære vei-rekkverk.

 Underskinner redder liv!

 Underskinner er et av de mest effektive tiltakene for å beskytte motorsyklister i møte med vei-rekkverk. Ordinære rekkverk – såkalte «autovern» – gjør en god jobb med å holde biler og andre tyngre kjøretøy inne på veien, men er livsfarlige for en motorsyklist som treffer rekkverksstolpen med stor kraft. H-profilene av stål som har erstattet de gamle trestolpene gjør situasjonen enda verre, fordi de fordeler kollisjonskreftene på et enda mindre område av kroppen. Man kunne beskyttet disse H-profilene ved å tre over et plastrør til 50 kroner stykket. Det ville absorbert litt av støtet. Det beste er likevel å montere en underskinne, som hindrer motorsyklisten i å treffe stolpen, eller eventuelt skli under hele rekkverket og treffe det som ligger bak.

 Det er godt dokumentert gjennom flere internasjonale rapporter at underskinner redder liv. Og derfor er også underskinner omtalt og foreskrevet i myndighetenes ulike «vegnormaler».

 Underskinner finnes å få kjøpt!

 Når vi påpeker den manglende bruken av underskinner blir det nesten utelukkende forklart med at disse underskinnene ikke lenger er å få tak i: «Hallingplast har sluttet å lage dem» er standardsvaret.

Våre undersøkelser viser at dette er en sannhet med store modifikasjoner.

Hallingplast sluttet nemlig å produsere underskinnene fordi det ikke lenger var etterspørsel etter dem. Det var med andre ord veimyndighetene selv som drepte dette produktet ved å slutte å kjøpe det!  Det er heller ikke korrekt at det ikke finnes andre underskinner å få tak i.  MCTA har funnet en rekke leverandører (også en norsk) som kan tilby underskinner som er godkjent etter samme norm som Hallingplast sine skinner. 

Det er viljen som er problemet!

Når norske veimyndigheter videre peker på problemer knyttet til snøbrøyting som forklaring på hvorfor man ikke monterer underskinner faller det på sin egen urimelighet; underskinnene som finnes på markedet brukes i snørike områder over hele Europa uten at det synes å være noe problem!

Norske myndigheters tilsynelatende uvilje mot å bruke underskinner for å sikre veien for motorsyklister skyldes verken mangel på underskinner, eller mangel på styrende dokumenter. Uviljen skyldes nettopp det: mangel på vilje.  Noen vil også peke på pengemangel, og hevde at omfattende bruk av underskinner vil redusere antall kilometer med rekkverk totalt sett. Det er et dårlig argument. Ja, man ville ikke ha råd til fullt så mange rekkverk, men de man faktisk hadde råd til ville sikre både bilisten og motorsyklisten! Rekkverk uten underskinner sikrer bare bilisten, men bilisten er allerede omgitt av så mye stål og så mange airbager at akkurat her burde hensynet til motorsyklistens sikkerhet veie tyngst.

Har de glemt Nullvisjonen?

Nullvisjonen sier at transportsystemet skal utformes på en måte som i størst mulig grad medvirker til at menneskelige feilhandlinger ikke fører til alvorlige skader eller død. Rekkverk uten underskinner er ikke i nærheten av å oppfylle dette kravet, men representerer tvert imot en betydelig fare for motorsyklister. Det har myndighetene skjønt når de har utformet vegnormaler og tiltaksplaner.

Men når rekkverk ny-monteres eller utbedres har de samme myndighetene glemt det.

 Vedlegg:
Leverandører (link)

Rapporter (link)

Vegnormaler (link)

Video-rekkverk uten underskinne (link)

Video-rekkverk med underskinne (link)

Forrige
Forrige

Tungbilfelt eller kollektivfelt?

Neste
Neste

Ut på tur? – noen enkle sikkerhetstips