Fv461: Agders berg- og dalbane

Fv 461 er en lite påaktet, men desto mer fornøyelig, øst-vest forbindelse helt syd i Norge. Den kan danne start- eller sluttpunkt for en rundtur i de sørlandske heier, eller være et alternativ til Norges verste motorsykkelvei[1], E39 mellom Kristiansand og Stavanger.

Fra naturens side er gamle Vest-Agder fylke preget av en rekke dalfører som løper i nord-syd retning. I bunnen av hver dal renner en elv, og langs denne elva går det en vei. Disse nord-syd forbindelsene er i seg selv fine og svingete motorsykkelveier, med godt dekke og lite trafikk. Med unntak av rv9 (som går helt til Haukeli) ender alle disse nord-syd veiene opp på fv42, som går mellom Arendal og Helleland – og som også er et usedvanlig godt alternativ til E18/E39 for dem som ferdes mellom Oslo og Stavanger.

Fordi fv 42 går på tvers av de før nevnte dalførene blir det mye opp-og-ned i tillegg til bort-og-fram.  Fra et motorsykkelsynspunkt er det aldeles fortreffelig, så fv42 har herved fått vår varmeste anbefaling.

..en bortgjemt juvel

Men; litt lenger syd ligger en juvel av en vei med navn fv461. Den har de samme kvalitetene som fv42; mye av alt som er bra, og ingenting av det som er mindre bra (f eks trafikk). Vegvesenet glemte denne veien for mange år siden, så den er akkurat like trang og svingete som den alltid har vært. Faktisk er den så trang og svingete at Forsvarets militærkolonner i flere år hadde forbud mot å bruke denne veien. Men det som i sin tid ikke egnet seg for gamle M6er og Land Rovere tilhørende Hærens Transportkorps kunne ikke passet bedre for dagens adventure- og naken-sykler. For all del: Både cruisere, touring-rigger og supersportsykler har det gøy her, men veien favoriserer definitivt lettsvingte sykler med rikelig fjærvandring.

 I tillegg bør man ha med seg niste og termos, for det er langt mellom spisestedene på fv461. Bensin og bensinstasjonsmat kan man få i hver dal, men maten – enten den er medbragt eller kjøpt på en av disse bensinstasjonene, inntar man best oppe på heia. For trivelige steder å stoppe er det mange av. Ikke vegvesenets standard rasteplasser, men stille vann, flotte utsiktspunkt og gode steiner å sitte på, eller lene seg mot, er det mange av overalt. Lykken på 461 er en rast på heia, ikke et stopp nede i dalen!

Brennåsen til Kvinesdal

Fra startpunktet i Brennåsen, 10 km vest for Kristiansand, følger veien det første av de før nevnte dalfører, Songdalen. Elva som renner her heter Sygna (eller Songdalselva; kjært barn har mange navn). Fra Brennåsen bærer det nordvest forbi Nodeland og gjennom Finsland før en kort «fjellovergang» tar oss ned til Laudal. Her krysser vi Mandalselva (eller Marna; kjært barn, etc), og legger i vei over heia i retning Konsmo.

Fv461 blir smalere og trangere jo lenger vest man kommer. De første 2-3 mila fra Brennåsen er det nesten bredt nok til å ha gul stripe, men fra Laudal og videre er det bare å glemme.

På overgangen fra Laudal (også kjent som Marnardal eller Mandalen) til neste dal, Audnedal (med elva Audna) får vi også prøve oss på de første hårnålssvingene. Bortsett fra all skogen får man nesten vestlandsfølelse når man kjører ned mot Konsmo, og veien opp på andre siden av dalen, retning Kvås, er like gøy.

Kvås ligger i Lyngdalen (med elva Lygna), og her må man kjøre litt syd på fv43 før 461 igjen bøyer av, denne gang retning Kvinesdal.  På disse siste milene får fjæringen kjørt seg ordentlig, og man skal jobbe konsentrert og målrettet med blikkbruk, kontrastyring, gir og kløtsj for å få det hele til å gli godt. Blinde svinger på toppen av bakker bidrar til spenningen, og Murphys lov tilsier selvsagt at den lokale bonden er ute med traktoren akkurat der det passer minst. Potensialet for å ha det gøy er absolutt til stede, men det krever årvåkenhet.

 Det går an å betrakte 461 som en lokal variant av Isle of Mans «mountain course», og kjøre deretter. Men da går man glipp av alle naturopplevelsene som denne veien byr på. Og dem er det mange av, særlig om våren. Da er vekslingen mellom sol og skygge nesten til å ta og føle på. Da dufter det av hvitveis og bjørkeløv, mens det rundt neste sving er bondens gjødselspredning som dominerer. Senere på sommeren lukter det nyslått høy, og ute på enga spretter små-lammene rundt. Til forskjell fra mange høyfjellsveier går forresten sauene bak gjerder her, så det er én ting mindre å passe på

Midt på Kvinesheia munner 461 ut på det som før var E39 (og før det igjen E18), og her kan man enten kjøre sydover, og treffe dagens E39, eller fortsette nord på 461 retning Kvinesdal. Det siste er nesten uansett å foretrekke.

I Kvinesdal sentrum, også kjent som Liknes, er det mulig å få kjøpt noe annet enn bensinstasjonsmat. Så de som droppet niste og stopp underveis bør benytte anledningen her.

Veien videre

Videre fra Kvinesdal har man flere muligheter.

Er man på vei vestover, og har god tid, kan man plukke opp fv465 («Vesterdalsvegen»), eventuelt fv4194 («Austerdalsvegen»), og kjøre nordover til man treffer fv42, og følge denne via Tonstad til Helleland. Austerdalsvegen munner ut litt lenger øst på fv42 enn Vesterdalsvegen. Dermed får man også med seg «nedstigningen» til Kvinlog – med hårnålssvinger av beste vestlandsmerke – før veien går videre mot vest.

 Er man på vei vestover, og har det litt mer travelt, kan man kjøre fv465 sydover og treffe E39 like vest for broa over Fedafjorden (hvis man tross alt har litt tid til overs er gamleveien vestover mot Flekkefjord via Feda mye kjekkere enn tunnelene på E39, bare så det er nevnt)

Hvis man ikke er på vei noe sted, men bare er ute og kjører, kan man enten ta turen fra Kvinesdal via Kvinlog til Knaben, eller kjøre sydover og ta runden rundt Lista-landet.

Knaben

Turen fra Kvinesdal til Knaben er spennende og interessant. Man har som før valget mellom 465 og 4194 til Kvinlog, men derfra er 465 eneste vei de 30 kilometerne til Knaben. Knaben er et nedlagt gruvesamfunn der man fram til 1973 utvant molybden, et grunnstoff som blant annet benyttes i våpenproduksjon. Det skjønte både tyskerne og de allierte under 2.verdenskrig, og den lille bygda ble utsatt for to massive bombeangrep under krigen. I dag er det stort sett hyttefolk og turister som frekventerer stedet.

Lista

Hvis lavlandet syd for Kvinesdal frister mer enn heiene på nordsiden er turen rundt Lista-landet vel verdt å ta med seg. Da fortsetter man sydover gjennom Kvinesdal sentrum, og tar til venstre mot Rørvik like før 465 krysser elva Kvina. Denne veien («Åsevegen, fv 4090) krysser E39 12 kilometer lenger syd, og fortsetter videre derfra ut på Listalandet. Her er det mange veier å velge mellom, men samme hvilken du velger anbefaler vi et stopp på Lista fyr. Kommer du dit i åpningstiden er det vel verdt å ta en tur opp i tårnet. Utsikten er formidabel, og det beste stedet å beskue gamle Lista flystasjon, som fortsatt kan skilte med Norges lengste flystripe (3 km).

Fra Lista fyr går veien via Vanse (et mini-Amerika i Norge; hvor finner man ellers en butikk med navn “Trunken Departement Store”?) til Farsund. Herfra kan man enten kjøre direkte opp og møte E39 i Lyngdal, eller ta av mot Rosfjord og kjøre Jåsundveien - fv4070 – over til Spangereid. Fra Spangereid er det kort vei til Norges sydligste punkt, Lindesnes, og litt lenger nordover til Vigeland og E39. Skal man tilbake til Kristiansand fra Vigeland er fv460 nordover Audnedalen et godt alternativ til E39 – og derfra har man mange øst-vest forbindelser å velge mellom, inklusive 461, i motsatt retning denne gangen.

[1] Påstanden står for forfatterens regning. Redaksjonen mottar gjerne tips dersom noen vet om en vei som er enda verre ...